Resultatet av LEVEL-X løpet, 12 timer i regn og mørke = kvalifisering til neste års Level-X 24 timers løp!!

Level X - Når det ikke er nok å løpe 5 km. 

Igjen er jeg verdens tregeste på å få ut erfaringene min etter løp, men i dette tilfellet var det kanskje like greit – Det har gått snart 3 uker siden Level-X løpet i Danmark, og ting har virkelig fått synke inn.

Og igjen sitter jeg her og undres over vår fantastiske kropp og hjerne. Vi er skrudd sammen til å takle det utroligste, og i etterkant glemmer vi alt det vonde og husker bare det kule, morsomme og spennende.

For ja jeg VET at det var vondt da det sto på, skumlere enn mye annet jeg har gjort og det varte leeeeenge. Men i dag ville jeg gjort det igjen tvert om jeg fikk lov. Det var grensesprengende kult, kroppen restituerte fantastisk og JA jeg er pokker meg sterkere enn jeg hadde trodd. Både fysisk og psykisk!

Så hva var Level X egentlig?

Level X er en forsmak for deg som driver å leker med tanken på store løp som Spartan Agoge løpene. Man løper i team, men trenger ikke melde seg på med fult team. Er man ikke nok temamedlemmer, så får man noen tildelt.  Det er en samling av hinder fra de fleste typer hinderløp. Man har tekniske elementer, styrke, psyke og utholdenhet i skjønn forening. Når det kommer til hinderløp, har jeg alltid hatt gleden av å si – dette kan alle klare. Det er som å være barn igjen. Bare lek og moro. Men for første gang må jeg si - Dette er IKKE et hinderløp for alle, men for deg som takler å flytte grensene dine etter først å ha fått nervene tynnslitte. For deg som klarer å svelge en kamel når musklene verker, og løpe en forbaska mil til og en til og en til. Mange har kaldt meg gal og forskrudd, og de fleste undres over hvorfor jeg gjør dette "mot meg selv". Det er litt vanskelig å forklare, men i det store og hele er det en god terapautisk opplevelse. Jo lenger tid det går, jo mindre er tingene man gleder seg over. Sånn som vi var da vi var barn. Hvor stort kunne det ikke være å få en is når du minst ventet det? Vi er blitt så kravstore i hverdagen, med oppskjært brød og skivet pålegg, skal vi helst ha noen til å legge det på brødskiven for oss også. For meg er dette en reise tilbake i barndommen, og jeg bare elsker å glede meg over de små tingene i hverdagen. For jo høyere jeg klatrer og lenger jeg løper, jo mindre er det i hverdagen jeg bekymrer, irriterer, plages over. Jeg er en blidere og lykkeligere versjon av meg!

Men tilbake til løpet - jeg vil ikke gi dere alt, for det syns jeg ødelegger for overraskelsesmomentene hvis du er en som velger å løpe et slikt løp selv, men noe skal dere her få.

I forkant av løpet ble det utlevert en utstyrsliste – denne måtte være komplett for å i det hele tatt få lov å starte. Her var det opp til flere elementer som ikke hadde den minste tilhørighet til hinderløp. Laminert bilde av deg selv under 5 år? Hva pokker skal man med det? En annen ting var å holde vekten nede. Skulle man ta med seg ekstra ting man kunne få bruk for? Allerede her fikk hodet 1000 ting å tenke på og mange vanskelige valg å ta. Tro meg, sekken ble pakket om mer enn en gang.

ledetråd til oppstatssted

Team Scandinavian Heroes

Neste del var rett å slett å finne ut hvor man skulle starte. I tiden før løpet ble det lagt ut ledetråder, men disse ledetrådene viste ikke nødvendigvis riktig sted med en gang. Minst 2 ganger ble «startstedet» flyttet, og ved oppmøte og innregistrering var det pokker ikke der starten var likevel. Vi møtte ved siste ledetråd alle mann. Der lot arrangørene oss henge og dingle litt ekstra for å frynse nervene våre. På overtid startet vi med burpees med fult utstyr, før vi stormet videre til innregistrering og utstyrssjekk. Her ble det utdelt et kart som via flere sjekkpunkter skulle føre oss til den virkelige løps starten. Greit liksom, man kunne faktisk ryke ut før man hadde startet.

Det var lang vei til «start» og på veien fikk vi også utdelt en båre, med beskjed om at en av deltakerne skulle fraktes resten av veien på denne. Jeg tror vi brukte ca 2 timer til sammen på å komme oss til «start» - og vips ble løpet 14 timer isteden for 12. Lenket sammen i tau med bind for øynene ventet det oss en togtur i mørket, ja for nå hadde mørket allerede falt på, og selvsagt lucky us, det regnet til og fra. Vel fremme et eller annet sted man ikke viste hvor var, fikk vi beskjed om at vi hadde mistet noen som måtte finnes igjen. Og at 2 team allerede var ute av gamet. Igjen nerver – var det så lett å ryke ut?

Dette skulle være en gjenganger resten av tiden – støtt og stadig ble vi stresset med at vi måtte forte oss ellers røk vi ut. Det førte blant annet for min del med seg at jeg til tider skippet å spise, drikke og skifte fordi jeg desverre ikke hadde pakket så smart som jeg trodde, og ikke turde bruke tid på dette.

Selve løpet gikk i ett vi ble stadig stresset om dårlig tid og sendt hit og dit og opp og ned. Forsering av skibakker med og uten lagkamerat på ryggen – rydding av minefelt på alle 4 i gjørmen -  løping fra og til – styrkeøvelser og sleping av dekk – hinderbaner med vegger så høye som hus (det føltes i hvert fall sånn om natten i mørket hehee) graving av grav – tønnerulling – «drukning» og «levende begravd».

I tillegg til dette hadde vi naturens elementer – det regnet store deler av tiden, så man måtte passe på å holde seg tør. Der hjalp selvsagt arrangørene oss veldig, med å sende oss ut i vann rett som det var. Men her skal jeg avslutte. Jeg har rett og slett ikke så lyst å fortelle mer. 

 

Det må oppleves. Så her lar jeg resten henge i luften til dere så kan dere undres og tolke og tenke. Det er en fantastisk opplevelse for de rette menneskene.

Erfaringen jeg har dratt med meg denne gangen er – pakk lettere – ha maten veldig lett tilgjengelig – ikke skipp skift, det kan regne som pøker og man vil ikke bli kald. Vær forberedt på det verste. Og til syvende og sist – IKKE tro du kommer til å sitte ett eneste minutt!!!!

Jeg føler meg levende og klar til å takle alt som måtte kastes min vei. For en ting er sikkert – det er lite som er no problem etter sånne løp som dette.

Hege Henriksen

 

Norwegian OCR Athlete

OCR instructor

Over stokk og stein - Hinderløpmaraton!

Kondis

OCR eller på godt norsk, hinderløp, er noe som ligger mitt hjerte nær. Og da er det nok ikke de kjappe små 5 km løpene, men de tunge, seige lange løpene som varer og rekker.

Så når man da snubler over et maraton med hinder, går det ikke an å si nei!

Endelig har Norge fått et hinderløp med skikkelig lengde :-)

Helgens løp (10.09.2016 ) gikk mer enn greit. På grunn av frafall på damesiden, var det desverre bare meg i klassen min, men da må man jo sette seg andre mål. Så da holdt jeg følge med damene i halvmaraton klassen og hang meg på gutta. Det ble en 4.plass all over, og må si meg strålende fornøyd med det. Det var et sterkt løp og desverre ikke alle som kom seg til målstreken. 7 timer og 40 min holdt jeg på bokstavelig talt "Over stokk og stein". Men med flott natur og bare noen timer regn før solen tittet frem, var det ikke vanskelig å smile.

Arrangørene var flinke med informasjon, og jeg ble til og med hentet og kjørt til den lille flyplassen i Ørsta. Det kaller jeg service altså. Mat og drikke var det nok av i målområdet, og til og med glutenfrie vafler hadde de laget til ære for meg. :-) Mer tilrettelegging skal du lete lenge etter. Dette er absolutt noe jeg kommer til å gjøre igjen. Forhåpentligvis sammen med flere kjentfolk.




Skal jeg sammenlikne med for eksempel - Spartan Beast - vil jeg si at dette er et mye røffere løp - naturen er råere og hindrene er mer uslepne - Man løper runder på ca 8 km, gjennom elv og vann. Ergo er man konstant våt, og løypa er under stadig endring. Steder du forbereder deg på å løpe skikkelig i, er plutselig forvandlet til et gjørmehøl som ikke i det hele tatt lar seg forsere i stor fart. Et lengre parti besto også av store mengder kvist og greiner, som senket farten kraftig, da man risikerte å tråkke igjennom om man ikke var forsiktig. Et overraskende, artig og skummelt hinder var kuene som plutselig kom fra beite og forvillet seg inn i løypa. Så mine 42 km, ble plutselig 42,5. Jeg løper gjerne omvei når valget er å passere en snøftende og trampende, svær ku. Alt i alt var det mye tyngre enn andre løp jeg har deltatt i av liknende karakter. Og jeg bare elsket det :-)

Er du som meg som bare digger alt utenom det vanlige, og er du klar for å være våt i timesvis - klatre til musklene dine er såre og brenner, løpe oppå dette, bære og bære og bære enda litt til og til og med få seg en og annen karamell i strømhinder, ja da syns jeg absolutt du skal prøve deg her :-)

Ha en flott dag!

Høstens frukter!

Etter at jeg for noen år siden oppdaget at lavt energinivå og vondt i kropp og mage stammet fra en overfølsomhet for gluten, har jeg de siste årene blitt flinkere og flinkere til å lage ting fra bunn av. Og hvilken enorm smaksopplevelse det er å spise mat når man har flotte råvarer. I tillegg er det mye sunnere med ren mat i forbindelse med all min trening :-)

Så det var ikke nei i min munn da jeg fikk flere kilo Norske plommer i fanget. 

Norske plommer er noe av det beste jeg vet, så noen kilo er allerede fortært i sin naturlige form. Men som seg hør og bør, må man jo teste litt andre ting også.

To glass med syltetøy ble det i første omgang. Vanskelig var det ikke. Fordi jeg ikke er no fan av for mye sukker smakte jeg meg frem med Sukrin brunsukker. Måtte krype til korset og innse at dette nok ble litt for syntetisk så litt vanlig sukker måtte til. I tillegg hadde jeg en dæsj med vaniljesukker i for å runde litt på smaken. Syltetøyet kan bli litt syrlig ellers.

Ettersom jeg dæsjer i vei, har jeg ikke no eksakt forhold mellom ingrediensene, og jeg foreslår uansett at man smaker seg frem, ettersom plommene kan være veldig søte i seg selv eller mindre søte.


Ingredienser:

Plommer
Sukrin
Sukker
vaniljesukker/vaniljedråper

Fremgangsmåte:

Del plommene og ta bort stein - kokes med skall på.
Kok plommer og en del sukrin i en kjele (plommene gir fra seg mye veske så vann er ikke nødvendig)
Plommene kokes til ønsket konsistens - husk at det blir noe stivere når det kjøles ned så man trenger ikke koke inn vesken helt.
Tilsett sukker og vanilje sukker mot slutten om nødvendig.


Dette ble veldig godt på mine glutenfrie rundstykker :-) ( oppskrift kommer senere )
Ha en flott dag !

#sunnkost #mmsportsnorge #glutenfritt

Gamle kunster!

Jeg ble plutselig bedt om å lage vennskapsarmbånd her om dagen, og måtte virkelig rote litt rundt og teste før jeg husket hvordan det funket. Men vennskapsbånd ble det. :) Har ikke glemt gamle kunster riktig enda :)

 

Når utfordringene er store og tøffe!

2015 var et fantastisk år for meg - det var starten på en ny epoke, der jeg atter en gang fikk mulighet til å trene hardt og satse stort. 

To av mine mest fasinerende løp var Toughest 24h xtreme - 24 timers team hinderløp og 24 timer inndoor challenge på Bislett - 24 timers løp. I løpet av disse løpene erfarte jeg viktigheten av utholdenhet og hva rene produkter kan hjelpe deg med. JA for du trenger all den hjelpen du kan få for å holde ut i 24 timer. 

En av de tingene som jeg absolutt vil anbefale, er MM Sports XLNT recovery supreme. Gjennom 24 timer drakk jeg noen sånne shakes. Den gav meg et bust, og det føltes som man var litt mindre stiv og støl en stund til. Forsinket rett og slett nedbrytningsprosessen min. Men du skal ha i deg sånt også og når du har vært ute og løpt i x-antall timer så begynner alt å smake rart, og noen produkter blir veldig kvalmenes. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var en av de tingene som til the bitter end ikke skiftet smak underveis. Konsistensen var bra - mild lukt og frisk smak.

Har du lyst å prøve? Gå inn på MM Sports. 

Akkurat nå kjøres det kampanje på produktet ut Januar.

Gi meg gjerne en tilbakemelding om hva du syns. 

#MMSports #XLNTRECOVERYSUPREME #MMrecension

XLNT Supreme

Godteri når sukker er ut!

I året som har vært har kostholdet mitt definitivt endret seg. Når man trener til VM, er det ikke så viktig med sjokolade lenger, men alle har vi våre dager og det har også jeg. Derfor var gleden stor da jeg fant denne nødsjokoladen. Litt som hjemmelagd proteinbar.

Det er en ganske enkle oppskrift og om du mikser og trikser med mengdene etter smak og behag. Men dette er sånn sirkus hva jeg bruker til en liten porsjon sjokoladekuler.


2 ts honning
40g peanøtter
20g havregryn
en dash med salt
2 ss kakao
For smakstilsetning kan du også bruke en av MMsports nydelige, kalorifrie siruper, i serien Green Valley Ranch

bruk en blender til å male det tørre - tilsett så honning til en fin, seig masse.
rull små kuler i kokos - jeg har erfart at å dyppe fingrene i litt vann under veis, gjør at du ikke henger fast i massen.

Oppbevar i fryser og ta frem et par minutter før servering. 

Håper det smaker !