Så skulle det være det året man fylte 40 som ble det omveltende året i mitt liv.
Dette skulle i utgangspunktet være et sted der jeg kunne samle alt jeg lagde. Ikke nødvendigvis fordi alle andre skulle se, men fordi jeg skulle huske hva jeg hadde lagd opp igjennom. Jeg er nemlig flink til å gi bort alt. Kunne helt sikkert beholdt noe selv også hahhaa.
Men altså i år startet jeg altså året med å fylle 40. Et skummelt tall syntes jeg. Ikke hadde jeg lyst å feire, og syntes i grunnen livet gikk litt for fort i svingene. Med denne farten var det jo over før jeg rakk å snu meg.
Men dette skulle altså vise seg å bli THE YEAR! Så nå kapitulerer jeg og innser at jeg faktisk har lyst å skrive litt mer på denne bloggen enn bare å dele mine kreative sider.Så HERE i GO!
Av bildet under, har jeg altså endt opp med å skulle være med i VM. Meg i VM. Hadde du spurt meg for 3 måneder siden så hadde jeg storskrattet. Men her sitter jeg da, med tight treningsprogram - vanvittig progresjon og skal reise til USA i oktober for å delta i VM i såkalt OCR, eller på godt norsk - Hinderløp.
Jeg har løpt mange løp tidligere, men ikke helt vært klar over min kapasitet. Det hele startet som det alltid gjør. Jeg slenger med leppa og havner i rare situasjoner, og men jeg står alltid for det jeg sier, så da må jeg noen ganger bite ting i meg, krype til korset og gjøre ting som er både skummelt, utfordrende og aldeles ikke noe jeg nødvendigvis har gjort før.
I år har jeg hatt flere sånne hahaha.
1. jeg kom til å si at jeg aaaaldri kom til å klare å løpe langt. Jeg er kortdistanse og bakkeløper jeg. Så hvis du klarer å få meg med på langtur uten at jeg dør på veien, skal jeg løpe Oslo halvmaraton i år. For å si det kort... Jeg skal løpe Oslo halvmaraton i år!
2. så ville jeg ha noen å løpe med i Toughest Oslo, som er et heftig hinderløp i kollen, hvorpå noen spurte om jeg ikke kunne ta den siste plassen i et team i Toughest 24h xtreme i Stockholm i juni ellers fikk ikke teamet deltatt. Det skulle være bare for moroskyld og ikke no pes og alt bare kos. Jadda jeg hadde jo barnefri så jeg dro avgårde til noe jeg aldeles ikke viste hva var. Man løper altså på en travbane med ca 15 hinder i tilsammen 24 timer, der 4 stk i team deler på å løpe. Nivået på laget mitt viste seg å være myyyye høyere enn forventet, med en svensk og en norsk leder fra hinderløpsmiljøet og en kvinnelig friidrettsutøver, ja også lille meg da. Her var det jo bare å bestemme seg for å klare å fullføre og gi gass. Det gikk altså strålende. Vi endte på en 4. plass og vips så hadde jeg kvalifisert meg til VM.
Fetteren min kom og hentet meg den dagen. Han flirte stort av blåmerkene og treningsverken. Jeg må ha sett ut som en unge med bleien full av skit, der jeg stabret meg avgårde stiv og støl. Men han sa også en ting som gjorde inntrykk på meg. Hege, hvor ofte får du mulighet til å være med på noe sånt. Sjansen til å si : Jeg var med på VM jeg. Ja du er 40, men for pokker, dette er kult.
Og han har helt rett. Det er kjempe kult. Så nå sitter jeg her da, og tenker på dagens agenda som skal føre meg hakket videre mot den store dagen. Syns livet er helt supert, har aldri vært så trent i hele mitt liv, mangler overhodet ikke pågangsmot, og det å være 40 er aldeles ikke no skummelt lenger.
Så fremover folkens, kommer det ikke bare bilder og innlegg av ting og tang jeg lager, men jeg vil også dele mine erfaringer med dere på veien mot VM. Det være seg tanker og funderinger, glede og smerte, mat og treningstips, ja og selvsagt bilder.. Jeg lover å by på meg selv, så det blir ikke bare flott og fint, men også de litt mer rare bildene og snåle tankene.
Ønsker dere alle en videre flott dag, så håper jeg at det kan være spennende å følge med her.
Ellers finner dere allerede noen bilder på instagram - der jeg deler under navnet @minhege . Og er det noe dere lurer på, så spør gjerne :-)
OCR eller på godt norsk, hinderløp, er noe som ligger mitt hjerte nær. Og da er det nok ikke de kjappe små 5 km løpene, men de tunge, seige lange løpene som varer og rekker.
Skal jeg sammenlikne med for eksempel - Spartan Beast - vil jeg si at dette er et mye røffere løp - naturen er råere og hindrene er mer uslepne - Man løper runder på ca 8 km, gjennom elv og vann. Ergo er man konstant våt, og løypa er under stadig endring. Steder du forbereder deg på å løpe skikkelig i, er plutselig forvandlet til et gjørmehøl som ikke i det hele tatt lar seg forsere i stor fart. Et lengre parti besto også av store mengder kvist og greiner, som senket farten kraftig, da man risikerte å tråkke igjennom om man ikke var forsiktig. Et overraskende, artig og skummelt hinder var kuene som plutselig kom fra beite og forvillet seg inn i løypa. Så mine 42 km, ble plutselig 42,5. Jeg løper gjerne omvei når valget er å passere en snøftende og trampende, svær ku. Alt i alt var det mye tyngre enn andre løp jeg har deltatt i av liknende karakter. Og jeg bare elsket det :-)
